Selvstendig næringsdrivende mot Goliat
"Skatteetaten opptrer som «Goliat» når de ilegger tvangsmulkt. Rene misforståelser bør ikke ende med bøter på titusener av kroner."
Saken er publisert på regnskapnorge.no 30.12.2017:
"Ved årsskiftet fikk Skatteetaten utvidede hjemler til å ilegge bøter når næringsdrivende ikke oppfyller opplysningspliktene sine. Reglene rammer også mange uskyldige næringsdrivende som sitter igjen med David-følelsen når de tar til motmæle.
Hvis en næringsdrivende ikke rettidig leverer skattemelding, a-melding, momsoppgave eller aksjonærregisteroppgave, kan skatteetaten ilegge dagbøter (tvangsmulkt). Formålet med tvangsmulkt er at sanksjonene skal bidra til etterlevelse av opplysningspliktene. Bøtene økes i takt med antall dager den næringsdrivende oversitter fristene og blir raskt til flere titalls tusen kroner. Så langt i år er det skrevet ut bøter for mer enn én milliard kroner.
Reglene om tvangsmulkt har et aktverdig formål. Det er viktig og nødvendig at Skatteetaten får inn opplysningene de trenger for å beregne og inndrive riktig skatt og avgift. Når Regnskap Norge og Skattebetalerforeningen likevel er kritiske til tvangsmulkt-reglene er det fordi praktiseringen av regelverket svekker skattyternes rettssikkerhet.
Tenk deg at du tidligere var næringsdrivende, men har fått deg fast jobb og derfor har gått over til å bli lønnsmottaker. Det første året etter at du har blitt lønnsmottaker mottar du fortsatt skattemelding for næringsdrivende. Du tenker at, som lønnsmottaker ivaretar arbeidsgiver dine plikter, og du forholder deg derfor passivt. Bøter i titusen kroners-klassen kan bli resultatet, bare fordi du ikke rapporterer at du har null i næringsinntekt.
Eller tenk deg at du har måttet avvikle virksomheten din, men ikke skjønner at du fortsatt må levere momsoppgave. Også her kan resultatet bli noen titusener i bot.
Mange næringsdrivende er også avhengige av sesongarbeidere. Den næringsdrivende rapporterer da lønnen for sesongarbeideren gjennom a-meldingen, men misforstår kanskje reglene og melder ikke den ansatte ut av ordningen når sesongarbeidet avsluttes. Også her har mange næringsdrivende blitt ilagt titusener i bot på grunn av misforståelser.
Skatteetaten varsler om bot før den ilegges. Likevel er det mange som enten ikke registrerer at de har mottatt varsel eller av andre årsaker tror at varselet ikke lenger er aktuelt for dem. Dette fordi det ligger i vår natur å forholde seg passivt når vi ikke har inntekter, formue eller avgift å rapportere.
Heldigvis kan alle sanksjoner påklages. Lovens unntaksregler for å vinne frem med en klage er imidlertid svært snever. Tvangsmulkt kan bare «i særlige tilfeller» reduseres eller frafalles. I praksis oppleves det som at «Goliat» er lite lydhør når «David» klager. Resultatet er at helt alminnelige skattebetalere, som enten ikke har mottatt varsel eller han unnlatt å rapportere en null-inntekt, må betale en høy bot for manglende etterlevelse av formelle regler.
Vår oppfordring går derfor til lovgiver: Få på plass bedre og mer treffende unntaksregler. Rene misforståelser, førstegangs-feil eller tilfeller hvor det egentlig ikke mangler opplysninger, bør ikke bøtelegges.
I motsatt fall risikerer skatteetaten at David forblir David, mens de selv beskytter seg bak et rigid regelverk for å beholde Goliat-rollen."