Arbeid og lønn på røde dager
Nå begynner påska å nærme seg, og da lurer du kanskje på hvordan det var med arbeid eller fri på disse bevegelige helligdagene? Særlig når vi nå går inn i en periode av året hvor disse dagene kommer titt og ofte.
Bevegelige helligdager eller «røde dager» er hellig- og høytidsdager som kommer på ulike tidspunkter fra år til år og/eller som noen år faller på hverdager og andre ganger på søndager. Arbeid på røde dager er regulert av Arbeidsmiljøloven og Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager. Hovedregelen er at arbeidstakere har krav på fri på helligdager, med mindre det er avtalt eller pålagt annet.
I Norge er disse dagene bevegelige helligdager:
- 1. nyttårsdag
- 1. og 2. juledag
- Skjærtorsdag
- Langfredag
- 1. og 2. påskedag
- Pinse
- Kristi himmelfartsdag
- 1. mai
- 17. mai
For ordens skyld kan vi plassere de bevegelige helligdagene i to grupper:
- 1. og 17. mai
- de øvrige dagene
Grunnen til denne inndelingen er at det er lovfestet rett til betaling for kun en av de, nemlig 1. og 17. mai. Eventuelt krav på betaling for de øvrige dagene må følge av avtale.
Så hva er det som faktisk gjelder?
Lovverket som angår «bevegelige helligdager» finner du her:
Kort sagt så skal arbeidet på disse dagene være frivillig, med mindre det er fastsatt i tariffavtale eller følger av loven eller offentlig myndighet. Dette betyr at arbeidstakeren må gi sitt samtykke til å arbeide på en rød dag, med mindre annet er avtalt. Det er viktig å merke seg at samtykke ofte allerede er gitt gjennom arbeidsavtalen eller tariffavtale, særlig i bransjer med turnus- eller skiftarbeid. Det finnes noen unntak fra disse reglene, som for eksempel arbeid som krever døgndrift, vakthold, helse- og omsorgstjenesten eller transportsektoren. Unntaket skal være begrunnet i behovet for å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan også avtale en annen form for kompensasjon for arbeid på røde dager, for eksempel økt ferie eller avspasering. Arbeidstakeren skal ha mulighet til å ta fri på helligdager, med mindre annet er avtalt eller pålagt.
Hva skjer med lønna på disse dagene?
Arbeidstakere med fast månedslønn får samme beløp utbetalt uavhengig av hvor mange dager de jobber de ulike månedene. Dette vil si at de ikke blir trukket i lønn på bevegelige helligdager.
For arbeidstakere med timelønn blir saken litt mer komplisert. Per dags dato er det ingen lovbestemmelser som pålegger arbeidsgiver å betale lønn til timelønnede for disse bevegelige helligdagene når arbeidstaker har fri fordi bedriften holder stengt. Men for arbeidstakere med timelønn som jobber faste dager så skal man ha lønn likt det antallet timer man vanligvis ville jobbet den dagen 1.mai og 17.mai faller på.
Rettigheter for betaling for disse dager vil eventuelt være nedfelt i tariffavtaler eller andre avtaler. I mange tilfeller vil timebetalte få betalt etter faktisk arbeidede timer, og vil kunne oppleve at arbeidsgiver gjør fradrag for helligdagene. Viktig å nevne at helligdagstillegg ikke er lovpålagt, men bestemmes av tariff eller arbeidskontrakt/avtale i personalhåndbok. Er det snakk om overtid, gjelder arbeidsmiljølovens regler: Dersom man jobber utover den avtalte ordinære arbeidstiden (som oftest 37,5 eller 40 timer i uka), har man krav på overtidstillegg på minst 40 %. Det er altså ikke et krav at man må overstige 40 timer per uke for å få overtidsbetaling – det avgjørende er hva som er avtalt som normal arbeidstid. Arbeid på en helligdag i seg selv gir ikke nødvendigvis rett til ekstra betaling med mindre det er avtalt, men kan i mange tilfeller kombineres med både helligdagstillegg og overtidstillegg dersom vilkårene er oppfylt.